Jeg skal bli tante igjen:)

ÅÅÅÅ...jeg er så glad,jeg skal bli tante igjen. Lillesøster Irene venter sitt andre barn og lille nicklas skal bli store bror.Hun sliter mye med kvalme som i første svangerskap,så håper det blir litt bedre for henne snart.Nå har vi søstrene fått barn vært år siden 2006:)Ingvild fikk sander i 2006,så fikk irene nicklas i 2007,så fikk ingvild tobias i 2008,jeg fikk oliver i 2009 og irene venter sin andre i 2010:) så her produserer vi for harde livet.he.he koselig for ungene å ha så mange søskenbarn i samme alder,bare synd for meg og oliver at familien min bor i haugesund.men gleder meg til jul for da kommer Irene,John christian og lille Nic til oss...Gratulerer så masse med svangerskapet,spennende å se om det blir ei prinsesse eller prins:)

Oliver sin første julemesse med oldefar...tradisjoner er viktig

I dag har vi vært på julebasar på betanina på lørenskog sammen med morfar og olderfar til Oliver.Dette er en fast tradisjon vi har vært med på siden vi var små,og jeg må jo starte tradisjoner tidlig med oliver også,så i dag var det hans alle første julebasar.Der tok vi mange lodder og kjøpte årer og jeg vant faktisk to små gaver.er spent på om vi vant noe på hovedlotteriet,de skulle ringe om det ble gevinst.Det å kunne ta med oliver i dag sammen med morfar betyr mye for meg,for i år trodde vi ikke morfar ville overleve pga kreft i spiserøret/magesekk.Så han har vært 3 mnd på sykehus,men på basar skulle han i dag ja.I alle år har morfar stått for å sammle inn gaver til lotteriene,og det har ikke vært få.men i år er det første gangen han ikke har gjort det,og det var mange som var glade for at han orket å komme.Oliver synes det var litt skummelt med så mange mennesker og så mange stemmer,så tårene spratt frem,men ble fort borte da disse eldre damene begynte å prate litt med han..jeg koste meg med hjemmelaget mat,og lodder og jeg er glad for at jeg tok oliver med:)..tradisjoner er for å vidreføres,like greit å starte tidlig:)

Vår største gave

Ingen gave er større en det å få barn,det å få oppleve å bli mamma er det største som har hendt meg. Det er ingen selvfølge å få barn,vi hadde nesten gitt opp håpet om at det skulle feste seg en liten spire,men en vakker høst dag i 2008 lyste testen "GRAVID" og etter nesten 3 år var endelig håper der om at jeg skulle få oppleve å bli mor.Jeg prøver å nyte vær dag og lagre alle de finne minnene med sønnen min så godt jeg kan.Små ting som at han nå tar tak i tærene sine og klarer å legge seg over på siden for å strekke seg etter leker er stort for oss forledre.Vi har mange viktige valg vi skal ta for disse små,og jeg prøver så godt jeg kan å gjøre det jeg mener er best for han med tanke på utviklink,sanser,kjærlighet,stimulering og det å være en god og trygg familie med klare regler og grenser. Ingen ting er bedre en å høre lillegull om morgningen gurgle og smile og kose seg etter en lang natt i senga.når jeg kommer inn til han går smilet nesten rundt og han er så iverig etter å få kose hos mamma og pappa.Vi bruker mye tid på sang,kosestunder og gi respons på det som skjer i livet hans.Noen dager er man så klart merer sliten en andre dager,men jeg får en utrolig energi med å se lillegull smile,lære seg nye ting og alt som følger med:)

Så jeg har fått den beste gaven man kan få..et vakkert lite barn som skal følges på livets lange vei:)